Øvre Ås (Østerås) og Nedre Ås
Ås (Aas) har gårdsnr. 91. Fra rundt 1750 ble gården Ås drevet som to bruk, Øvre Ås (senere Østerås) og Nedre Ås (senere nedlagt). Østerås har adresse Østeråsen 11.
Naturnavnet Ås kan tyde på gammel bosetning. Kanskje var dette en sentrumsgård, en gård andre gårder ble skilt ut fra, for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gården ligger på en ås.
Se også Om gårdsnavn
Gården Ås ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.) og hørte rundt år 1400 til St. Nikolais alter i Hallvardskatedralen.
I 1683 lå det meste av gården under Bogstad. På 1850-tallet lå den under Nordmarksgodset som var eid av baron Harald Wedel Jarlsberg og senere av familien Løvenskiold på Bærums Verk.
Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå der
Lønnås sykehjem og rehabilitering ligger.
Gården hadde i 1611 en sag i Lysakerelven, sammen med Østern.
På slutten av 1300-tallet er plassen Uppin nevnt i dokumenter. Uppin er blitt borte, men kanskje har vi et minne om navnet i veinavnet Ovenbakken. Ovenbakken var et underbruk under Ås i 1661.
Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, Øvre Ås (Gårdsnr. 91, Bruksnr. 1) og Nedre Ås (Gårdsnr. 91, Bruksnr. 2).
I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk.
Øvre Ås (Østerås) lå høyest og lengst syd. Gården drev melkeproduksjon og hesteavl.
Nedre Ås lå lengst nord, nedenfor den gamle kirkeveien. De gamle husene er revet, og det er oppført nye boliger. Se detaljkart.
I 1826 ble Ås matrikulert (registrert) med 140 dekar (mål) innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer.
Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til
Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte Øvre Ås for Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar "annet", 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper.
Jordene som Østerås dyrket, hadde navn som Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Se Kart med historiske navn.
Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.
Gården ble utparsellert til blant annet boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner og eldresenter fra 1960-tallet.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
